Bokmålsordboka
arrangere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å arrangere | arrangerer | arrangerte | har arrangert | arranger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
arrangert + substantiv | arrangert + substantiv | den/det arrangerte + substantiv | arrangerte + substantiv | arrangerende |
Uttale
arangsjeˊreOpphav
fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’Betydning og bruk
- planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
Eksempel
- arrangere møblene i et rom;
- arrangere olympiske leker
- i musikk: lage et arrangement (4)
Eksempel
- stykket var arrangert for orkester
Eksempel
- innbruddet var arrangert;
- bildet er arrangert
Faste uttrykk
- arrangert ekteskapekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene