Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelser og lyster løpe av med en;
det å være nøktern;
Eksempel
  • de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
  • alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen
Artikkelside

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
    som er rolig og fast
    Eksempel
    • en stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkelig ro
    • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro
Artikkelside

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
  2. det å være karakterfast og ha ro i sinnet;
Artikkelside

stoiker

substantiv hankjønn

Uttale

sto´iker

Opphav

jamfør stoisk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro
Artikkelside

selvkontroll, sjølkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll som en har over egne lyster, følelser eller handlinger;
Eksempel
  • miste selvkontrollen
Artikkelside

selvdisiplin, sjøldisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ikke la følelsene og lystene bestemme;
Eksempel
  • jeg har ikke selvdisiplin nok til å stå imot sjokolade
Artikkelside

måteholdenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være måteholden;
Eksempel
  • selvbeherskelse og måteholdenhet er gode egenskaper
Artikkelside

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikke, u-’ og continentia ‘selvbeherskelse’

Betydning og bruk

i medisin: svikt i evnen til å holde på urin og avføring
Artikkelside

hysteri

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom nylatin hysteria; fra gresk hysterikos, av hystera ‘livmor’

Betydning og bruk

  1. nervøs sinnstilstand med mangel på selvbeherskelse og med tilbøyelighet til å overdrive virkelige lidelser
    Eksempel
    • han arbeidet seg opp i et vilt hysteri
  2. voldsom, psykisk reaksjon på inntrykk
    Eksempel
    • de store prisavslagene skapte rene hysteriet blant kundene
  3. eldre betegnelse for psykisk lidelse med krampe, lammelse og ofte nedsatt bevissthet
Artikkelside