Bokmålsordboka
måteholdenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en måteholdenhet | måteholdenheten | måteholdenheter | måteholdenhetene |
| hunkjønn | ei/en måteholdenhet | måteholdenheta | ||
Betydning og bruk
det å være måteholden;
Eksempel
- selvbeherskelse og måteholdenhet er gode egenskaper