Bokmålsordboka
inkontinens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en inkontinens | inkontinensen | inkontinenser | inkontinensene |
Opphav
av latin in- ‘ikke, u-’ og continentia ‘selvbeherskelse’Betydning og bruk
i medisin: svikt i evnen til å holde på urin og avføring