Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen

kaste med nakken

Betydning og bruk

være overlegen;
Sjå: nakke

knekke nakken

Betydning og bruk

ta på seg mer enn en greier;
Sjå: knekke, nakke
Eksempel
  • sette seg mål som andre har knekt nakken på

ta seg selv i nakken

Betydning og bruk

ta seg sammen;
Sjå: nakke

ta beina på nakken

Betydning og bruk

skynde seg, flykte av sted;
Sjå: bein, nakke

ha øyne i nakken

Betydning og bruk

være svært påpasselig;
Sjå: nakke

få noen på nakken

Betydning og bruk

få noen etter seg;
få med noen å gjøre;
Sjå: nakke
Eksempel
  • hun har fått politiet på nakken

reise bust

Betydning og bruk

Se: bust
  1. om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
  2. om person: bli sint;
    gjøre motstand

nakkekotelett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke kjøtt fra nakke skåret i skiver, oftest fra svin
Eksempel
  • nakkekoteletter er gjerne saftigere enn andre svinekoteletter

kaie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør svensk kaja; lydord

Betydning og bruk

relativt liten og svart kråkefugl med grå nakke og hvite øyne;
Corvus monedula