Avansert søk

646 treff

Bokmålsordboka 646 oppslagsord

men 1, mein

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mein

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • komme fra ulykken uten men;
  • få varig men av noe

Faste uttrykk

  • til mens
    til hinder eller bry
    • de var ingen til mens

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er et stort men ved planen

men 3

konjunksjon

Opphav

fra svensk og dansk, samme opprinnelse som norrønt meðan ‘mens’, påvirket av lavtysk men, man ‘bare, unntatt’; samme opprinnelse som med (2

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne ord, setningsledd eller setninger som uttrykker motsetning, innvending, innskrenkning eller lignende
    Eksempel
    • han er ikke lys, men mørk;
    • jeg kunne ha gjort det, men jeg ville ikke;
    • hun arbeider langsomt, men nøyaktig
  2. brukt for å uttrykke at noe er tilfelle til tross for det som er nevnt før;
    og likevel
    Eksempel
    • lite, men godt;
    • sist, men ikke minst
  3. brukt til å innlede en forklaring, en begrunnelse, et vilkår eller en forutsetning, ofte som et brudd på sammenhengen:
    Eksempel
    • ja, det er nok et viktig poeng, men vi må komme tilbake til hovedsaken;
    • unnskyld at jeg forstyrrer, men kan jeg stille noen spørsmål;
    • beklager, men sånn er det bare;
    • det går bra, men ikke la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykker undring, oppfordring, utålmodighet eller lignende
    Eksempel
    • men i all verden, hva er dette?
    • men ta da ikke slik på vei!
    • men så ta deg sammen da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå

gjerde 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Betydning og bruk

oppsatt stengsel, vern eller skille mellom jordstykker eller eiendommer
Eksempel
  • sette opp gjerde;
  • elektrisk gjerde;
  • sauene hoppet lett over gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/komme ned fra gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • velgerne ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
    • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet
  • rive ned gjerdene
    fjerne kunstige barrierer mellom folk
    • de river ned gjerdene i de kulturelle konfliktene
  • sitte/være på gjerdet
    observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
    være avventende
    • de sitter på gjerdet og ser hvordan det utvikler seg;
    • vi er foreløpig litt på gjerdet i denne saken

hoppe/komme ned fra gjerdet

Betydning og bruk

bestemme seg;
vise standpunkt;
Se: gjerde
Eksempel
  • velgerne ventet lenge med å hoppe ned fra gjerdet;
  • de har vært avventende, men nå kommer de ned fra gjerdet

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt og glinsende hvitt, metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • rent sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og annet metall som brukes til å lage ulike gjenstander
    Eksempel
    • bestikk i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Eksempel
    • jeg arvet sølvet etter en gammel tante
  4. nest beste prestasjon;
    Eksempel
    • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, penger
    Eksempel
    • stormannen hadde mye sølv;
    • hun betalte fire lodd sølv
  6. farge som ligner sølv (1);
    hvitaktig, glinsende farge
    Eksempel
    • en bil i svart og sølv;
    • månen skinte som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe

upersonlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er eller gjelder en person
    Eksempel
    • forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp;
    • aksjeselskaper er upersonlige skatteytere
  2. som mangler særpreg og personlighet (3);
    nøytral, tam
    Eksempel
    • møbleringen var kald og upersonlig
  3. om (del av) språklig uttrykk: som ikke er knyttet til et egentlig subjekt, men kan være eller ha et formelt subjekt
    Eksempel
    • 'det regner' er et upersonlig uttrykk

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

jamfør jo (2
Eksempel
  • hard utenpå, men dess mykere inni;
  • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han