Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
letter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lette
(
2
II)
Betydning og bruk
person som stjeler smuglervarer fra smuglere
Artikkelside
lette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Betydning og bruk
gjøre lettere
;
gjøre mindre vanskelig
Eksempel
lette
en byrde
;
det vil
lette
arbeidet
;
lette
adgangen til høyere utdanning
frigjøre (fra plager og bekymringer)
;
gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
Eksempel
lette
trykket i beholderen
;
jeg skulle ønske jeg kunne
lette
sorgen for deg
;
kjenne seg
lettet
over noe
rane
Eksempel
de
lettet
ham for både kort og kontanter
løfte litt
;
heve (seg)
Eksempel
lette
på skapet for å kikke under
;
lette
på lokket
;
fuglene
lettet
;
det er på tide at vi
letter
på oss og går hjem
letne
(2)
,
klarne
(1)
Eksempel
tåka
lettet
;
det ser ut til at det letter opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjertet
fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
jeg trenger å få lettet hjertet mitt
lette samvittigheten
innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
puste lettet ut
kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside
lette
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
létti
;
jamfør
lette
(
2
II)
Betydning og bruk
det at noe blir gjort lettere
;
hjelp
(1)
,
lindring
;
lettelse
(2)
Eksempel
en stor
lette
i arbeidet
som etterledd i ord som
skattelette
oppklarning
;
opplett
(
1
I)
Eksempel
en lette i været
Artikkelside
løft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
løfte
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
løfte
(
2
II
, 1)
Eksempel
det ble mange tunge
løft
noe som blir løftet
;
bør
(
1
I
, 1)
krafttak
(2)
Eksempel
et stort økonomisk
løft
noe som letter en situasjon
Eksempel
den hyggelige kommentaren gav dagen et løft
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
flyavgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at et fly letter
Artikkelside
tåke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þoka
Betydning og bruk
(klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig
eller
ingen sikt
Eksempel
tåka ligger tjukk
;
tåka letter
;
svare borti tåka
–
i hytt og vær
i astronomi
: stjernetåke
Artikkelside
fasilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
facilities
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: ordninger eller innretninger som letter og gjør det bekvemmelig
;
rom eller lokaler med nødvendig utstyr
Eksempel
hotell med alle fasiliteter
Artikkelside
befriende
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
befriˊene
Opphav
av
befri
Betydning og bruk
som letter stemningen
;
oppløftende
Eksempel
en
befriende
latter
;
en befriende følelse
brukt som adverb
være befriende ærlig
;
talen virket
befriende
på forsamlingen
Artikkelside