Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Betydning og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggere
    Eksempel
    • slakte en kalv;
    • både kua og kalven står i fjøset;
    • elgkua og kalven
  2. Eksempel
    • ha kalv til middag
  3. Eksempel
    • han er en kalv til å sparke fotball
  4. stykke av bre som har kalvet (2
  5. åpning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. myk ved nærmest margen i trestamme;
    revne rundt eller i årring
  7. tynn line som danner kjerne i tau

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det

gullkalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv av gull som ble dyrket som avgud av israelittene (2. Mos 32)

Faste uttrykk

  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven

bjelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart

hjortekalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

velin

substantiv intetkjønn

Uttale

også velenˊg

Opphav

fra fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammelfransk veel ‘kalv’

Betydning og bruk

fint, pergamentlignende papir

døgngammel, døgngammal

adjektiv

Betydning og bruk

som har levd eller eksistert i ett døgn
Eksempel
  • en døgngammel kalv

fjorårskalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv født i fjor

kalving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;
    Eksempel
    • det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
    • etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
  2. det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;
    Eksempel
    • varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten