Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Betydning og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Eksempel
  • denne moten er ikke in lenger;
  • dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside

immateriell

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør in- og materiell (2

Betydning og bruk

som ikke er materiell (2;
Eksempel
  • legge vekt på immaterielle verdier;
  • vern av immateriell kulturarv;
  • regler for å beskytte immaterielle rettigheter
Artikkelside

instabil

adjektiv

Opphav

jamfør in- og stabil

Betydning og bruk

ikke eller lite stabil;
Artikkelside

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

fra latin ‘uharmonisk, urimelig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en absurd påstand
    • brukt som adverb:
      • det høres absurd ut
    • brukt som substantiv:
      • det grenser til det absurde
  2. Eksempel
    • absurd teater
Artikkelside

inhuman

adjektiv

Opphav

av in- og human

Betydning og bruk

ikke human (2);
Eksempel
  • fangene fikk en inhuman behandling
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

nektarin

substantiv hankjønn

Opphav

av nektar og -in

Betydning og bruk

steinfrukt som ligner fersken og har glatt skall og gult fruktkjøtt
Artikkelside

kinin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra spansk quina, av quechua kina; jamfør -in (2

Betydning og bruk

feberstillende middel laget av kinabark
Artikkelside

glyserin

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -in (2

Betydning og bruk

eldre betegnelse for glyserol
Artikkelside

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside