Bokmålsordboka
eksklave
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eksklave | eksklaven | eksklaver | eksklavene |
Betydning og bruk
del av en stat som er skilt fra denne og helt omgitt av fremmed område;
enklave (1) sett fra statens hovedområde