Bokmålsordboka
enklave
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en enklave | enklaven | enklaver | enklavene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’Betydning og bruk
- del av en stat som er skilt fra denne og helt omgitt av fremmed territorium
Eksempel
- en spansk enklave i Nord-Afrika;
- Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
- område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
Eksempel
- enklaver av etniske grupper fra nabolandene