Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. gruppe arbeidere som er sammen om et arbeid;
  2. gruppe av personer som holder sammen;
    Eksempel
    • høre med til gjengen;
    • den faste gjengen;
    • en gjeng med unger
  3. gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet;

gjenge 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjenge opp skruer;
  • bolten er dårlig gjenget

fy til grisen

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon;
Sjå: fy, gris
Eksempel
  • fy til grisen for en gjeng!

sleng 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, eller italiensk; opprinnelig fra germansk ‘flokk under felles banner’

Betydning og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Eksempel
    • en bande forbrytere
  2. Eksempel
    • be hele banden til middag

fjortis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fjortenåring eller barnslig tenåring
Eksempel
  • en gjeng av fnisende fjortiser

drita 1

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt påvirket av alkohol;
svært full (3);
Eksempel
  • en gjeng med drita tenåringer;
  • drikke seg drita;
  • hun ble fullstendig drita

dødsgjeng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjeng (2) eller gruppe som driver med farefulle oppdrag eller kriminell virksomhet
Eksempel
  • bli drept av en dødsgjeng;
  • en dødsgjeng av fengselsbetjenter slo raskt ned opprøret

kameratgjeng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gjeng med kamerater

kritikkløs, kritikklaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler kritisk sans;
    Eksempel
    • en kritikkløs gjeng
    • brukt som adverb:
      • godta noe kritikkløst
  2. lite gjennomtenkt
    Eksempel
    • en kritikkløs bruk av medikamenter