Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 104 oppslagsord

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen

gjenopptakelse, gjenopptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjenoppta
    Eksempel
    • de fryktet en gjenopptakelse av krigen
  2. i jus: det å behandle en rettskraftig dom på nytt
    Eksempel
    • vi arbeider mot en gjenopptakelse av saken

navn og rykte

Betydning og bruk

dom eller mening om noen eller noe;
Sjå: rykte
Eksempel
  • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
  • han brukte sitt politiske navn og rykte

elektronisk fotlenke

Betydning og bruk

reim med sender til å feste om ankelen, brukt til elektronisk overvåking av person som soner en dom (som alternativ til fengselsstraff);
Sjå: fotlenke

uten lov og dom

Betydning og bruk

uten rettergang;
Sjå: dom
Eksempel
  • bli fenglet uten lov og dom

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28));

sitte noe overhørig

Betydning og bruk

ikke rette seg etter (en dom eller lignende);

henholde seg til

Betydning og bruk

henvise til;
støtte seg til;
Sjå: henholde
Eksempel
  • arvingene henholdt seg til skifterettens dom

formildende omstendigheter

Betydning og bruk

forhold som fører til mildere straff eller dom;
Eksempel
  • retten har ikke funnet noen formildende omstendigheter for kvinnens handlinger