Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

distrikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘(område der en lensherre har) domsrett’

Betydning og bruk

  1. landområde med eget forvaltnings- eller administrasjonsansvar
    Eksempel
    • distriktet Champagne i Frankrike;
    • leger, politi og brannmannskaper i distriktet
  2. landlig område, ofte til forskjell fra by (1 eller sentrum;
    Eksempel
    • styre bosetning og virksomheter til distriktet;
    • ute i distriktene

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende

utkantdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt eller område som ligger avsides til;

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

inndelt etter distrikt (1)
Eksempel
  • en distriktsvis gjennomgang av situasjonen;
  • distriktsvise variasjoner
  • brukt som adverb:
    • fordele distriktsvis

utbygd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bygd eller distrikt som ligger avsides til

sogn

substantiv intetkjønn

sokn 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1

Betydning og bruk

  1. distrikt med egen kirke
    Eksempel
    • et prestegjeld kan ha mange sogn
  2. folk som sogner til samme kirke;

skipsregister

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig register (1) over handelsskip over en viss størrelse innenfor et distrikt

årmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ármaðr, av árr ‘tjener’

Betydning og bruk

i norsk middelalder: kongens eller biskopens ombudsmann i et distrikt

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)