Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
bråke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bryte sund agner av lin
eller
hamp på
bråk
(
1
I)
Artikkelside
bråke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
brake
(
2
II)
Betydning og bruk
lage
bråk
(
2
II
, 1)
;
ståke
(1)
Eksempel
hold opp å bråke sånn!
motorsykler
bråker
lage
bråk
(
2
II
, 2)
Eksempel
det er ingenting å
bråke
for
Artikkelside
ramle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
Eksempel
kjerra
ramlet
på brusteinene
falle
(
2
II
, 2)
,
dette
(
2
II
, 1)
Eksempel
ramle
ned trappa
;
myntene hadde ramlet ut av vesken
;
han ramlet i sjøen
;
huset holdt på å ramle sammen
komme brått og uventet eller planløst
Eksempel
ordene ramlet ut av henne
Faste uttrykk
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
larme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage
larm
;
holde leven
;
bråke
(
2
II
, 1)
Eksempel
toget
larmet
forbi
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
mukke
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
finne seg i noe uten å
kny
Artikkelside
hysje
,
hysse
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
be noen om å være stille eller bråke mindre
Eksempel
hun hysjer på barna
Faste uttrykk
hysje ned
få til å være stillere
;
roe ned
læreren prøver å hysje ned elevene
forsøke å skjule
;
dysse ned
ulykken ble hysjet ned
Artikkelside
herje
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
herja
, av
hær
, opprinnelig ‘fare fram som en hær’
Betydning og bruk
forårsake ødeleggelse eller skade
;
rasere
Eksempel
fienden
herjet
landet
;
en ungdomsgjeng
herjet
og ødela i sentrum i natt
;
stormen har
herjet
langs kysten
;
gården ble
herjet
av brann
;
influensa og forkjølelse
herjer
bråke
(
2
II
, 1)
,
romstere
;
behandle uvørent
;
dominere
Eksempel
ungene
herjet
oppe på loftet
;
du må ikke
herje
slik med lekene dine
;
de herjer med konkurrentene
Artikkelside
husere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
huseren
;
jamfør
hus
Betydning og bruk
fare hardt fram
;
bråke, herje, ødelegge
Eksempel
tyvene hadde husert forferdelig i leiligheten
;
ungene fikk
husere
som de ville
;
stormen huserte hele natta
;
gikta huserte i kroppen
Artikkelside
urolig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som stadig rører på seg
Eksempel
sitte, stå
urolig
som bråker, støyer
;
jamfør
bråke
(
2
II)
urolige
elever
skiftende,
ustadig
Eksempel
urolige
værforhold
;
urolig
sjø
engstelig
,
nervøs
Eksempel
være
urolig
for framtiden
ufredelig, gjærende
Eksempel
urolige
politiske forhold
;
et
urolig
hjørne av verden
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gang’
Betydning og bruk
tidsavsnitt på 60 minutter
Eksempel
gå ut en
times
tid
–
ca. en time
;
tjene 300 kr (i)
timen
;
fartsgrensen er 50 km i
timen
;
åtte
timers
(arbeids)dag
;
klokke
time
undervisningsperiode, oftest på 40
eller
45 minutter
Eksempel
norsk
time
, spille
time
;
bråke i
timen
(mer
eller
mindre) ubestemt tidsrom, stund
Eksempel
jeg trodde min siste
time
var kommet
i
uttrykket
avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Eksempel
få, bestille time hos frisøren
;
jeg har time hos legen kl. 2
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
i ellevte time
(etter Matt 20,6–16) i siste liten
på timen
øyeblikkelig, på (flyende) flekken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100