Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter

panasjert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i botanikk: som er stripete eller flekkete på grunn av klorofyllmangel
  2. forsynt med fjærbusk;
    jamfør panasj (2)

motsatte blader

Betydning og bruk

i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde;
Sjå: motsatt

apikal vekst

Betydning og bruk

i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1;
Se: apikal

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

aksel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av latin axilla ‘armhule’; beslektet med aksel (1

Betydning og bruk

i botanikk: vinkel mellom blad og stengel eller gren og stamme

håndflikete, handflika, handfliket, handflikete, håndflika, håndfliket

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk, om blad: håndnervet og flikete (2)

likefinnete, likefinnet

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk, om blad: som har like mange blad på hver side av en midtnerve (og ingen endeblad)

kortstilket, kortstilka

adjektiv

Betydning og bruk

i botanikk: som sitter på kort stilk (1)
Eksempel
  • korstilkete blomster

underfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk, i zoologi: familie som danner en gruppe innenfor en større familie