Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

blende 2

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med blind

Betydning og bruk

  1. nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
    Eksempel
    • sollyset blendet henne
  2. i overført betydning: imponere, bløffe
    Eksempel
    • la seg blende av ytre glans
  3. avskjerme eller dempe en lyskilde
    Eksempel
    • når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende;
    • vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
  4. farge hårspissene på pelsverk

refleks

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør reflektere

Betydning og bruk

  1. tilbakekastet lys;
    (svak) avspeiling
    Eksempel
    • bli blendet av refleksen
  2. gjenstand som reflekterer lys, for eksempel på kjøretøy eller fotgjenger
    Eksempel
    • bruk refleks i høstmørket!
  3. uvilkårlig bevegelse eller kjertelsekresjon framkalt gjennom en sansepåvirkning
    Eksempel
    • suging hos nyfødte er en medfødt refleks
  4. i overført betydning: virkning, følge (1, 1)
    Eksempel
    • konkursen er en refleks av den økonomiske krisen

Faste uttrykk

  • på refleks
    uten å tenke seg om
    • politikerne handlet på refleks

blending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blende (2, 1) eller bli blendet
    Eksempel
    • unngå blending av motgående traffikk
  2. Eksempel
    • ha skikkelig blending på soverommet

flash

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

flæsj

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. kort, kraftig lysglimt;
    Eksempel
    • bli blendet av et flash fra en lykt
  2. i overført betydning: brå tanke, kortvarig minne eller lignende
    Eksempel
    • ideen kom som et flash