Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 304 oppslagsord

apparat

substantiv intetkjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘forberedelse, redskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘forberede’

Betydning og bruk

  1. instrument (1), redskap eller maskin til teknisk, vitenskapelig eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som brannslokkingsapparat og fotoapparat
    Eksempel
    • strømtilførsel til elektriske apparater;
    • et apparat for sveising med kullelektrode
  2. samvirkende organ for kroppslige prosesser;
    som etterledd i ord som sanseapparat
  3. sammensatt virksomhet med samvirkende deler, et mangesidig tiltak eller lignende;
    som etterledd i ord som støtteapparat
    Eksempel
    • det administrative apparatet i avdelingen;
    • et stort apparat ble satt i sving da ulykkesomfanget ble kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • utgaven har et godt kritisk apparat;
    • apparatet av noter og tilvisinger
  5. i idrett: innretning for øvelser i turn;
    Eksempel
    • turne i apparat

elektronisk sigarett

Betydning og bruk

elektronisk apparat som ligner på en sigarett til inhalering av fordampet smakstilsatt væske som inneholder nikotin;
jamfør e-sigarett;

sikte inn

Betydning og bruk

stille inn (våpen eller apparat) mot et mål;
Sjå: sikte

kardansk oppheng

Betydning og bruk

slingrefritt oppheng for apparat, for eksempel skipskompass;
Sjå: kardansk

elektrisk stol

Betydning og bruk

apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt;
Sjå: elektrisk

ballistisk pendel

Betydning og bruk

apparat til å måle et prosjektils begynnelseshastighet med;

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

opptaker, opptager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat til å gjøre opptak (4) med
  2. redskap som tar opp noe

mottaker, mottager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, institusjon, firma eller lignende som tar imot noe, for eksempel en gjenstand eller en ytelse;
    motsatt avsender
    Eksempel
    • avsenderen må skrive navnet og adressen til mottakeren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Eksempel
    • fjernsynet gjør oss til passive mottakere
  3. apparat som tar imot (digitale eller elektriske) signaler;
    motsatt sender (3)

oppfinning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. apparat, maskin, arbeidsmetode eller lignende som er funnet opp;