Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

usling

substantiv hankjønn

Opphav

av ussel

Betydning og bruk

upålitelig og ufin person
Eksempel
  • en foraktelig usling
Artikkelside

snuskete, snusket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser uordentlig ut;
    Eksempel
    • ha på seg snuskete klær;
    • en snuskete kafé
  2. usømmelig, ufin
    Eksempel
    • se på snuskete filmer;
    • komme med snuskete forslag
  3. moralsk uordentlig;
    uærlig, uhederlig
    Eksempel
    • drive med snuskete forretninger
Artikkelside

urenslig, ureinslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er renslig (1)
    Eksempel
    • være urenslig;
    • urenslig matstell
  2. moralsk klanderverdig;
    Eksempel
    • bruke urenslige metoder
Artikkelside

ekkel

adjektiv

Opphav

av tysk ekel

Betydning og bruk

  1. som gir en følelse av ubehag og avsky;
    Eksempel
    • en ekkel lukt;
    • jeg synes edderkopper er ekle;
    • veggen var malt i en ekkel farge;
    • en ekkel smak i munnen
  2. som er vanskelig å forholde seg til;
    Eksempel
    • en ekkel opplevelse;
    • et ekkelt spørsmål;
    • jeg får en ekkel følelse av denne saken;
    • en ekkel fornemmelse
  3. Eksempel
    • en ekkel person;
    • være sleip og ekkel
Artikkelside

sleivspark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i fotball: uvørent, unøyaktig spark
    Eksempel
    • innlegget ble et sleivspark
  2. i overført betydning: uvøren eller flåsete bemerkning;
    ufin slengbemerkning
    Eksempel
    • politikeren kom med flere sleivspark mot politiske motstandere
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Betydning og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspiller som har taklet eller driblet en
    Eksempel
    • spilleren fikk gult kort for en ettersleng i sluttminuttene
  4. i overført betydning: usaklig angrep i diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • en ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

kaste skitt på

Betydning og bruk

omtale på en ufin måte;
Se: skitt
Artikkelside

skittstøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ufin eller ekkel person;
Eksempel
  • en ordentlig skittstøvel
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

simpel

adjektiv

Opphav

av latin simplex ‘enkel, oppriktig’

Betydning og bruk

  1. av lav kvalitet;
    med dårlige egenskaper;
    Eksempel
    • en simpel dress;
    • han er en simpel fyr
    • brukt som adverb:
      • det var simpelt gjort
  2. enkel, hverdagslig, alminnelig
    Eksempel
    • det er min simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt flertall
    flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer;
    til forskjell fra absolutt flertall og kvalifisert flertall
  • simpelt tyveri
    i jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter
Artikkelside