Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

påle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Betydning og bruk

stolpe, staur, stokk (som er drevet ned i grunnen);
Eksempel
  • tilbygget står på påler i sjøen

Faste uttrykk

  • stå som en påle
    stå støtt;
    være pålitelig og sikker
    • han står som en påle i arbeiderbevegelsen

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. tverrtre til å legge over skuldrene og bære vannbøtter eller lignende med
    Eksempel
    • bære vann med to bøtter festet i et åk
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr
  3. i overført betydning: tung byrde (2);
    tvang og underkastelse
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  4. underlag (av sammenbundne påler) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som binder sammen polene i en elektromagnet;
    del av jernkjerne i en transformator
  6. om forhold i det gamle Romerriket: galgeformet oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom, som tegn på underkastelse

pålebrygge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brygge som hviler på påler;
til forskjell fra flytebrygge

dykdalb, duc d'albe

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘hertugen av Alba’

Betydning og bruk

fortøyningspunkt av påler festet til sjøbunnen der båter kan fortøyes
Eksempel
  • ferjeselskapet skal bygge en ny, stor dykdalb i havna

rur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrúðr

Betydning og bruk

  1. skorpe på sår
  2. krepsdyr i ordenen Sessila, som har hvite kalkplater rundt kroppen og sitter fast på berg, påler, båter eller lignende