Bokmålsordboka
pæl, pel 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pæl | pælen | pæler | pælene |
| en pel | pelen | peler | pelene |
Opphav
norrønt páll, fra latin; jamfør påleBetydning og bruk
stokk (som er drevet ned i jorda)
Eksempel
- bygget hvilte på pæler;
- en pæl i kjødet – (etter 2. Kor 12,7, gammel oversettelse) noe som stadig nager
Faste uttrykk
- slå en pæl gjennomavlive (en påstand)