Bokmålsordboka
rur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rur | ruren | rurer | rurene |
Opphav
norrønt hrúðrBetydning og bruk
- skorpe på sår
- krepsdyr i ordenen Sessila, som har hvite kalkplater rundt kroppen og sitter fast på berg, påler, båter eller lignende