Bokmålsordboka
rur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rur | ruren | rurer | rurene |
Opphav
norrønt hrúðrBetydning og bruk
- skorpe (1 på sår
- fastsittende krepsdyr som er typiske langs kysten, av slekta Balanus