Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

voksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle kroppslige utvikling;
    som har nådd myndighetsalder;
    til forskjell fra mindreårig
    Eksempel
    • et voksent menneske;
    • nå har du blitt voksen;
    • være tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • en voksen okse
    • brukt som substantiv: jamfør voksen (1
      • si ifra til de voksne;
      • de voksne har snakket sammen
  2. som består av voksne personer
    Eksempel
    • et voksent par;
    • publikummet var i overkant voksent
  3. som forbindes med voksne personer
    Eksempel
    • bruke en voksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var voksent gjort, syns jeg
  4. stor eller vanskelig
    Eksempel
    • det var jammen en voksen porsjon;
    • de fikk den voksne oppgaven med å holde styr på gjestene
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: som har vokst slik eller slik

Faste uttrykk

  • godt voksen
    som har relativt høy alder
    • på sekstiårsdagen begynte jeg å føle meg godt voksen;
    • sitte ved siden av en godt voksen medpassasjer
  • tre inn i de voksnes rekker
    bli voksen
  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

umyndiggjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør myndig

Betydning og bruk

det å frata en person eller en instans råderetten over seg selv
Eksempel
  • endringen innebærer en umyndiggjøring av eldre
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndighetsalder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alder da en blir myndig (1)
Eksempel
  • i 1979 ble myndighetsalderen i Norge satt ned til 18 år
Artikkelside

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. myndig (2) oppførsel;
    Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

formynder

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk -mynder; beslektet med myndig

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for verge (1
  2. i overført betydning: person eller instans som bestemmer over noen
    Eksempel
    • opptre som politisk formynder
Artikkelside