Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • hun vil ikke være ved at hun har løyet
    2. være i ferd med;
      holde på (2)
      • et land som er ved å bli skremmende polarisert;
      • være nær ved å miste motet

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    2. finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet

bero 2

verb

Uttale

beroˊ

Opphav

av tysk beruhen, av ruhen ‘hvile’

Betydning og bruk

  1. forbli uavgjort;
    Eksempel
    • la saken bero;
    • vi lar det bero med dette
  2. befinne seg, være
    Eksempel
    • sakspapirene beror hos formannen
  3. henge sammen med, skyldes
    Eksempel
    • det må bero på en feiltakelse
    • komme an på, avhenge av
      • det beror på deg selv

Faste uttrykk

  • beroende på
    avhengig av

innkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle inn;
    beordre til å møte
    Eksempel
    • bli innkalt til militærtjeneste;
    • formannen innkalte til møte;
    • bli innkalt som vitne
  2. kreve tilbake;
    innkreve
    Eksempel
    • etter fire uker kan biblioteket innkalle boka

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Betydning og bruk

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen