Avansert søk

126 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støte på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!

vekterrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rop fra en vekter (1) om klokkeslett og vindretning eller om brann

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter

unødig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Eksempel
  • skape unødig engstelse;
  • unngå unødig risiko for brann;
  • dyr som blir påført unødige lidelser
  • brukt som adverb:
    • arbeidet skapte unødig mye støy

brann i rosenes leir

Betydning og bruk

stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig;
Se: rose
Eksempel
  • saken skapte brann i rosenes leir

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp

totalskade 2

verb

Betydning og bruk

ødelegge fullstendig ved brann, vann eller lignende
Eksempel
  • huset ble totalskadd ved brann

totalskade 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fullstendig ødeleggelse som følge av brann eller lignende
Eksempel
  • flere hus fikk totalskader i brannen

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    2. nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg