Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt;
    jamfør hær;
    til forskjell fra marine
    Eksempel
    • Den røde armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
    Eksempel
    • 8. armé
  3. i overført betydning: stor mengde, hær (2)
    Eksempel
    • en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen
Artikkelside

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner
Artikkelside

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine
Artikkelside

armada

substantiv hankjønn

Uttale

armaˊda

Opphav

fra spansk ‘væpnet styrke, krigsflåte’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den spanske armada
  2. i overført betydning: uhorvelig mengde
    Eksempel
    • en hel armada av motorsykler
Artikkelside

armering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

armeˊring

Betydning og bruk

  1. det å armere
  2. innlegg av stål, jern eller fiber i betong for å øke strekkstyrken;
    forsterkende innlegg i annet materiale enn betong
  3. militært: skyts, ammunisjon eller lignende som en festning eller et skip er armert med
Artikkelside