Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

slubre

verb

Opphav

beslektet med slubbe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slubre i seg kaffe
  2. Eksempel
    • vannet slubret i støvlene
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker seg – renser seg med tunga;
    • slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke sol – sole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    også: prøve å komme til krefter igjen
Artikkelside

skjebnetung

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av tunge tilskikkelser, store omveltninger
Artikkelside

flamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin flamma

Betydning og bruk

  1. tunge av ild fra noe som brenner;
    Eksempel
    • stearinlysets flamme;
    • flammene slo ut av vinduet
  2. noe som ligner på en flamme (1, 1)
    Eksempel
    • flammer i huden
  3. sterk lidenskapelig følelse
    Eksempel
    • hun tente en flamme i meg
  4. person som en er forelsket i;
    Eksempel
    • hennes siste flamme

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • hele bydelen gikk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer
Artikkelside

donkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tann i tannhjul’

Betydning og bruk

løfteapparat (som betjenes med håndkraft) til å løfte tunge ting med;
Artikkelside

diglossi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk di- og glossa ‘tale, tunge’; av di- (1

Betydning og bruk

i språkvitenskap: tilstand i et språksamfunn der to språk eller to varieteter av samme språket har hver sine bruksområder
Artikkelside

bør 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter
Artikkelside

brødfrukttre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tre i slekta brødfrukttre (2)
  2. slekt i morbærfamilien med avlange og tunge frukter;
    Artocarpus
Artikkelside

bilingval, bilingv

adjektiv

Uttale

biˊlingval; bilinˊgv

Opphav

av latin bi- og lingua ‘tunge, språk’; jamfør bi- (2

Betydning og bruk

  2. som foregår på to språk
    Eksempel
    • bilingval undervisning
Artikkelside

barrikadere

verb

Uttale

barikadeˊre

Betydning og bruk

  1. sperre med barrikader
  2. stenge adgang med tunge gjenstander;
    Eksempel
    • barrikadere døra med bord og stoler
Artikkelside
Side 7 av 8