Bokmålsordboka
donkraft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en donkraft | donkraften | donkrafter | donkraftene |
| hunkjønn | ei/en donkraft | donkrafta | ||
Opphav
av lavtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tann i tannhjul’Betydning og bruk
løfteapparat (som betjenes med håndkraft) til å løfte tunge ting med;