Bokmålsordboka
subbe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subbe | subber | subba | har subba | subb! |
| subbet | har subbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| subba + substantiv | subba + substantiv | den/det subba + substantiv | subba + substantiv | subbende |
| subbet + substantiv | subbet + substantiv | den/det subbede + substantiv | subbede + substantiv | |
| den/det subbete + substantiv | subbete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med dialektalt svabbe ‘plaske’; jamfør svaberBetydning og bruk
- gå tungt og slepende
Eksempel
- subbe rundt i tøfler;
- komme subbende
- brukt som adjektiv:
- subbende gange
- sope, feie
Eksempel
- subbe ned det som står på bordet;
- subbe sammen noe i en fart;
- subbe til seg det en kommer over
- om klesplagg: berøre bakken eller gulvet
Eksempel
- kjolen subbet i bakken