Bokmålsordboka
slurpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slurpe | slurper | slurpa | har slurpa | slurp! |
| slurpet | har slurpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slurpa + substantiv | slurpa + substantiv | den/det slurpa + substantiv | slurpa + substantiv | slurpende |
| slurpet + substantiv | slurpet + substantiv | den/det slurpede + substantiv | slurpede + substantiv | |
| den/det slurpete + substantiv | slurpete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- suge i seg med hørbar lyd
Eksempel
- slurpe i seg varm kaffe;
- han slurper tynn suppe
- lage en surklende lyd
Eksempel
- det slurper i bensintanken