Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

vilske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vill

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå, snakke i vilske

villstyring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vill, ustyrlig person

villstrå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • komme på villstrå
    gå seg vill

villkatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vill katteart som lever i skogene i Sør-Europa, Felis sylvestris
  2. forvillet tamkatt
    Eksempel
    • en villkatt har unger på låven
    • i overført betydning:
      • hun er litt av en villkatttemperamentsfull

villfaren

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
    Eksempel
    • villfarne sauer
  2. som har kommet på dårlige veier
    Eksempel
    • villfaren ungdom

villfarelse

substantiv hankjønn

Opphav

av fare vill

Betydning og bruk

feilaktig oppfatning
Eksempel
  • rettsvillfarelse;
  • bygge på en gammel villfarelse;
  • religiøs, politisk villfarelse

ville 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt villa, av vill

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tale i villa
  2. forvilling

villand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

and av ulike arter som lever i vill tilstand

vildre

verb

Opphav

av vill

Betydning og bruk

  1. fare fram og tilbake i forvirring, rådløshet;
    tulle seg (bort)
    Eksempel
    • vildre hit og dit
  2. refleksivt: tulle seg bort, vekk;
    forville seg
    Eksempel
    • vildre seg bort, vekk

vegvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
  2. i overført betydning: som er desorientert, som ikke finner seg til rette