Bokmålsordboka
finnskjegg
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en finnskjegg | finnskjeggen | finnskjeggfinnskjegger | finnskjeggene |
intetkjønn | et finnskjegg | finnskjegget | finnskjegg | finnskjeggafinnskjeggene |
Opphav
beslektet med finne (3 , opprinnelig ‘noe spisst’Betydning og bruk
flerårig gress med stive, trådtynne blader som vokser i tuer;
Nardus stricta