Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte

kvelerslange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor slange i familien Boidae som dreper byttet sitt ved å rulle seg rundt det og kvele det

konglomerat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av conglomerare ‘rulle, nøste sammen’

Betydning og bruk

  1. sedimentær bergart av avrundede steiner i en finkornet masse
  2. i overført betydning: uensartet masse
    Eksempel
    • det fins et konglomerat av ulike folkeslag i landet

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant

kjevle 2

verb

Betydning og bruk

rulle ut deig med kjevle (1, 1)

kjevle 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt kefli; jamfør kavl

Betydning og bruk

  1. valse (av tre) med håndtak i begge ender, til å rulle ut deig med
  2. blomsterstand med form som et kjevle (1, 1)

evolusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin evolvere ‘rulle ut, utvikle’

Betydning og bruk

  1. utvikling fra enkle til mer sammensatte former;
    gradvis biologisk forandring
  2. jevn utvikling eller forandring, særlig om samfunnet;
    til forskjell fra revolusjon

jerikorose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på oldtidsbyen Jeriko

Betydning og bruk

  1. plante i korsblomstfamilien som kan rulle seg sammen til en kule og flytte med vinden, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Anastatica hierochuntica
  2. plante i kurvplantefamilien med kurvdekke som bretter seg over fruktene i tørt vær, fins i ørkenstrøkene i Nord-Afrika og Vest-Asia;
    Asteriscus hierochuntica

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten

involvere

verb

Opphav

fra latin , av in- og volvere ‘rulle’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. føre med seg, ha som følge, innebære
    Eksempel
    • vedtaket involverer økte bevilgninger
  2. blande inn;
    trekke inn som deltaker
    Eksempel
    • åtte biler var involvert i kjedekollisjonen;
    • flere kjente personer er involvert i saken