Bokmålsordboka
konglomerat
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et konglomerat | konglomeratet | konglomeratkonglomerater | konglomeratakonglomeratene |
Opphav
fra latin , av conglomerare ‘rulle, nøste sammen’Betydning og bruk
- sedimentær bergart av avrundede steiner i en finkornet masse
- i overført betydning: uensartet masse
Eksempel
- det fins et konglomerat av ulike folkeslag i landet