Bokmålsordboka
kjevle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjevle | kjevler | kjevla | har kjevla | kjevl!kjevle! |
| kjevlet | har kjevlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | den/det kjevla + substantiv | kjevla + substantiv | kjevlende |
| kjevlet + substantiv | kjevlet + substantiv | den/det kjevlede + substantiv | kjevlede + substantiv | |
| den/det kjevlete + substantiv | kjevlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
rulle ut deig med kjevle (1, 1)