Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • falle en i ryggenangripe bakfra;
    • bak ens ryggi ens fravær, slik at en er uvitende om noe
  2. øverste del av dyrekropp
    Eksempel
    • sitte på ryggen av en hest;
    • katten skyter rygg
  3. (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakerste del av bok
    Eksempel
    • boka har hjørner og rygg av skinn
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    være sikret retrettmulighet
  • ha sterk rygg
    tåle mye
  • legge ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    være drevet tilbake til siste skanse
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt, vanskelig
  • vende en ryggen
    avvise, svikte

raide 2

verb

Uttale

også utt reide

Betydning og bruk

overfalle, angripe plutselig

flanke

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flanc ‘side, lend’

Betydning og bruk

  1. bukside på dyr
  2. ytterste side av en militær formasjon;
    Eksempel
    • angripe i flanken
  3. side av en fotballbane
    Eksempel
    • føre ballen fram på flanken
  4. politisk gruppering i ytterkanten av et parti eller en bevegelse;

brødbille

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bille (1) som kan angripe hardt brød;
Stegobium paniceum

bombe 2

verb

Opphav

av bombe (1

Betydning og bruk

angripe med bomber (fra fly)
Eksempel
  • byen ble bombet sønder og sammen;
  • bombe militære mål

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt

befengt

adjektiv

Uttale

befenˊgt

Opphav

av foreldet befenge ‘angripe, smitte’

Betydning og bruk

full av;
angrepet, plaget, smittet
Eksempel
  • være befengt med utøy;
  • huset er befengt med rotter;
  • styrkeløft var befengt med doping allerede på 60-tallet

ball 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫllr ‘kule, ball’

Betydning og bruk

  1. (lett) kule av gummi, plast og lignende til å leke eller spille med
    Eksempel
    • sparke ballen langt;
    • de liker å kaste ball;
    • ballen dunket i gulvet
  2. slag, pasning, skudd i ballspill
    Eksempel
    • vinne de første ballene;
    • en vanskelig ball;
    • slå lange baller inn i midten
  3. rund klump, kule
    Eksempel
    • tulle klærne sammen i en ball
  4. (rund) kjøttfull del av kroppen

Faste uttrykk

  • ha baller
    være modig
  • ha mange baller i lufta
    gjøre mange ting samtidig
  • kaste ball
    utveksle meninger, jobbe seg fram mot en løsning
    • sjefen trenger noen å kaste ball med
  • legge ballen død
    • stanse ballens bevegelse (for eksempel i fotball)
    • avslutte en (vanskelig) sak
  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • ta mannen i stedet for ballen
    angripe person i stedet for sak
  • være på ballen
    • om ballspill: være i kontakt med ballen
      • vår spiller var først på ballen
    • involvere seg i noe som skjer;
      ta initiativ, føre an, være der det skjer
      • dersom vi ikke er på ballen nå, går vi glipp av en stor mulighet

bakhold

substantiv intetkjønn

Opphav

av holde (seg) bak (noen)

Betydning og bruk

  1. det å holde seg bak noen
  2. stilling som gjør det mulig å angripe, overfalle en motstander overraskende (bakfra)
    Eksempel
    • ligge i bakhold
  3. Eksempel
    • patruljen falt i bakhold

angripelig

adjektiv

Uttale

angriˊpelig

Opphav

av angripe og -lig (1

Betydning og bruk

som kan angripes;
åpen for kritikk;
motsatt uangripelig