Bokmålsordboka
befengt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| befengt | befengt | befengte | befengte |
Uttale
befenˊgtOpphav
av foreldet befenge ‘angripe, smitte’Betydning og bruk
full av;
angrepet, plaget, smittet
Eksempel
- være befengt med utøy;
- huset er befengt med rotter;
- styrkeløft var befengt med doping allerede på 60-tallet