Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

oppi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Eksempel
    • høyt oppi lufta;
    • et par mil oppi åsen
  2. brukt for å uttrykke retning opp i noe
    Eksempel
    • få noe oppi hånden
  3. brukt som adverb: om bevegelse opp i noe
    Eksempel
    • sette seg oppi

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av en hendelse;
    med direkte erfaring
    • det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det

poengtere

verb

Betydning og bruk

legge vekt på, streke under;
gjøre tydelig
Eksempel
  • poengtere betydningen av noe
  • brukt som adjektiv:
    • foredraget var klart og poengtert

sette på plass

Betydning og bruk

Se: plass
  1. irettesette noen;
    snakke noen til rette
    Eksempel
    • hun våget å sette dem på plass
  2. gjøre det klart hvordan ting skal være
    Eksempel
    • dommen skal sette tingene på plass

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

ta bladet fra munnen

Betydning og bruk

snakke rett ut;
si klart ifra;
Se: blad, munn

blad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blað

Betydning og bruk

  1. tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel eller en gren
    Eksempel
    • eviggrønne blader;
    • blomster og blader;
    • fotosyntesen foregår i de grønne bladene
  2. noe tynt og flatt som minner om et blad (1)
    Eksempel
    • bladet på en kniv
  3. stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format;
    Eksempel
    • det siste bladet i boka er borte;
    • spille fra bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis
    Eksempel
    • en kiosk med aviser og blader

Faste uttrykk

  • et ubeskrevet blad
    person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • to blad
    brukt om to personer med samme etternavn
    • to blad Eriksen

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

nidoble

verb

Betydning og bruk

gjøre ni ganger så stor
Eksempel
  • de har klart å nidoble salget

kryptograf

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør krypto- og -graf

Betydning og bruk

apparat som brukes til å oversette mellom klart språk og kode (2, 1)