Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

falle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

stengedel i lås

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

residiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av recidere, av re- og cadere ‘falle’

Betydning og bruk

tilbakefall (i sykdom, til forbrytelser)
Eksempel
  • redusere riskoen for residiv hos pasienter med voldsproblemer

bresprekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sprekk i isbre
Eksempel
  • falle ned i en bresprekk

oppløsning, oppløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet;
    Eksempel
    • oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
  2. det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler;
  3. Eksempel
    • en tid med moralsk oppløsning
  4. om fotografi, optisk instrument eller datagrafikk: mål på skarphet eller evne til å gjengi detaljer
    Eksempel
    • satellittbilder med høy oppløsning;
    • oppløsningen på bildet er avhengig av terminalskjermen

Faste uttrykk

  • gå i oppløsing
    falle fra hverandre, brytes ned

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

rape 3

verb

Opphav

norrønt hrapa

Betydning og bruk

  1. gli, rase ut
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskudd)
    Eksempel
    • det så ut som om stjernene rapte fra himmelen

rakne

verb

Opphav

av rak (2

Betydning og bruk

  1. få rift, gå opp;
    Eksempel
    • strømpen raknet
  2. i overført betydning: falle fra hverandre;
    gå i oppløsning
    Eksempel
    • samholdet rakner