Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
117 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: gudevesen som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Eksempel
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Betydning og bruk

stor, lukket bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

vanlykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig eller manglende lykke;
uheldig skjebne;
uhell
Artikkelside

vandrevet

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som er dårlig drevet;
Eksempel
  • en vandrevet gård
Artikkelside

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Artikkelside

vanadium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av norrønt Vanadís, et annet navn på Frøya; jamfør van (1

Betydning og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 23;
kjemisk symbol V
Artikkelside

vanry

substantiv intetkjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

dårlig omdømme;
Eksempel
  • skandalene har satt hele sporten i vanry
Artikkelside

vankunne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van-

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;
Eksempel
  • gjøre noe i vankunne
Artikkelside

vankundig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr; av van-

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;
som ikke har kjennskap til noe;
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Døme
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Tyding og bruk

stor, lukka bil til vare- og passasjertransport
Artikkelside

van 3

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside

van 4

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

frå nederlandsk; same opphav som von (2

Tyding og bruk

brukt i nederlandske namn: frå
Døme
  • Hans van Helden
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: venja, venna

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

vanære 2

vanæra

verb

Opphav

av van- og ære (2

Tyding og bruk

føre vanære (1 over;
fornærme, krenkje
Døme
  • vanære slekta med åtferda si
  • brukt som adjektiv:
    • ei vanærande skulding
Artikkelside

vank 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med van- og vand (2; jamfør òg skavank

Tyding og bruk

feil (1, lyte (1, kroppsskade;
Døme
  • ha vank i eine hofta
Artikkelside

vand 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere vand til hardt arbeid;
    • dei er vande med mykje trening
  2. som har røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får arbeid;
    • bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
  3. som hender ofte;
    som er alminneleg;
    Døme
    • finne sin vande plass;
    • arbeidet gjekk sin vande gang

Faste uttrykk

  • vere godt vand
    ha pleidd å leve under gode tilhøve;
    vere bortskjemd
    • dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside

vanakt

substantiv hokjønn

Opphav

av van- og akt (2

Tyding og bruk

liten eller manglande respekt;
Artikkelside