Artikkelside

Bokmålsordboka

vankundig, vankunnig

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
vankundig	vankundig	vankundige	vankundige
vankunnig	vankunnig	vankunnige	vankunnige

Opphav

norrønt vankunnigr, av van-; jamfør kunnig

Betydning og bruk

som mangler kunnskap;

som ikke har kjennskap til noe;

uvitende (2), uopplyst (2)

Eksempel

vankundige mennesker;
en vankundig kulturpolitikk