Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk ‘vise til rette’

Betydning og bruk

formidle kunnskap til;
lære
Eksempel
  • undervise i fransk

sendelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for lektor som er tilsatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet;

gjennomgå

verb

Betydning og bruk

  1. leve gjennom;
    Eksempel
    • hun har gjennomgått mye i livet;
    • gjennomgå en operasjon;
    • byen gjennomgikk en forvandling
  2. Eksempel
    • hele pensum er blitt gjennomgått;
    • læreren gjennomgikk oppgavene;
    • elevene skal gjennomgå hovedlinjene i samfunnsutviklingen
  3. Eksempel
    • hun gjennomgikk punktene ett for ett;
    • regnskapet ble gjennomgått

Faste uttrykk

  • få gjennomgå
    få (mye) skjenn eller kritikk
    • romanen får gjennomgå av kritikerne;
    • fotballspilleren fikk gjennomgå etter tapet

utdanne

verb

Opphav

etter tysk ausbilden

Betydning og bruk

  1. lære opp, undervise
    Eksempel
    • den skolen utdanner teknikere;
    • være utdannet (som) frisør
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • utdanne seg til, som lege

tegning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tegne (1)
    Eksempel
    • undervise i tegning
  2. tegnet bilde
    Eksempel
    • en vakker tegning;
    • stille ut tegninger og malerier
  3. tegnet konstruksjon
    Eksempel
    • tegningen til et hus
  4. det å tegne (4);
    jamfør aksjetegning
  5. litterær skildring
    Eksempel
    • tegningen av hovedpersonen er særlig god
  6. mønster, flekk
    Eksempel
    • en svart katt med hvite tegninger

Faste uttrykk

  • skjønne tegningen
    forstå hva som foregår

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Betydning og bruk

  1. lære om grunnstoffene og deres forbindelse med hverandre
    Eksempel
    • undervise i kjemi
  2. i overført betydning: (udefinerbare) psykologiske faktorer som avgjør hvor godt visse mennesker går sammen
    Eksempel
    • de var svært ulike, men kjemien stemte

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som omfatter organiske forbindelser
  • uorganisk kjemi
    kjemi som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser, unntatt organiske forbindelser

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

ungdomstrinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

åttende til og med tiende skoleår i grunnskolen;
til forskjell fra barnetrinn
Eksempel
  • undervise på ungdomstrinnet

Nynorskordboka 43 oppslagsord

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

gje kunnskap til;
lære
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;

undervisning, undervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å undervise eller bli undervist
Døme
  • få undervisning i engelsk;
  • gje undervisning som er tilpassa kvar einskild elev

utdanne

utdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (yrkes)kunnskap, lære opp, undervise
Døme
  • skulen utdannar teknikarar;
  • utdanne seg til frisør;
  • ho er (fullt) utdanna lækjar

teikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å teikne (1)
    Døme
    • undervise i teikning;
    • drive med teikning på fritida
  2. teikna bilete
    Døme
    • ei vakker teikning;
    • fargelagde teikningar
  3. teikna konstruksjon
    Døme
    • teikninga til eit hus
  4. det å teikne (3);
  5. litterær skildring
    Døme
    • teikninga av hovudpersonen
  6. mønster, flekk
    Døme
    • ein kaninrase med spesielle teikningar i pelsen

Faste uttrykk

  • skjøne teikninga
    forstå kva som går føre seg

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

gjennomgå

verb

Tyding og bruk

  1. leve gjennom;
    halde ut;
    Døme
    • byen gjennomgjekk ei stor forandring;
    • han har gjennomgått mykje vondt i livet;
    • ho skal gjennomgå ein operasjon
  2. gå gjennom, ta for seg
    Døme
    • læraren gjennomgjekk teksten med elevane;
    • studentane skal gjennomgå hovudlinjene i utviklinga
  3. Døme
    • dei gjennomgår rekneskapen;
    • politiet gjennomgjekk rullebladet

Faste uttrykk

  • få gjennomgå
    få (mykje) skjenn eller kritikk
    • konserten får gjennomgå av kritikarane;
    • handballspelaren fekk gjennomgå etter tapet

spesiallærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som er utdanna for å undervise barn som er sjuke, funksjonshemma eller har lærevanskar;

spesialpedagog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pedagog (1) som er utdanna for å undervise barn som er sjuke, funksjonshemma eller har lærevanskar

upedagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje (eller lite) pedagogisk (2)
Døme
  • ein upedagogisk måte å undervise på