Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
    Eksempel
    • tilbe hellige steiner;
    • de sang lovsanger og tilbad Gud
  2. i overført betydning: se veldig opp til;
    være sterkt forelsket i
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

tilbedelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe
Eksempel
  • tilbedelse av Gud;
  • han begynte å bli lei av tilbedelsen hennes

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse;
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør;
    • ære noens minne
    • brukt som adjektiv:
      • ærede forsamling!
      • vi må varte opp våre ærede gjester
  2. holde hellig;
    Eksempel
    • elske og ære Herren;
    • en skal elske og ære sin ektemake

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

gudsdyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrkelse

dyrkelse

substantiv hankjønn

dyrking 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig

undergjører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør under (1
Eksempel
  • tilbe sin store undergjører

keiserkult, keiserkultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe keiseren som en gud
Eksempel
  • den romerske keiserkulten

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk afgot; eller gammelengelsk afgod

Betydning og bruk

  1. falsk, hedensk gud
    Eksempel
    • tilbe avguder
  2. i overført betydning: noe eller noen som en holder svært eller for mye av
    Eksempel
    • pengene er avguden hans

dyrke

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord for å få avling
    Eksempel
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • gården er på 100 mål dyrket mark
  2. drive fram grøde;
    Eksempel
    • dyrke korn;
    • de dyrker gulrøtter bak huset
  3. tilbe som hellig;
    Eksempel
    • dyrke avguder
  4. Eksempel
    • de dyrket favorittbandet sitt
  5. Eksempel
    • dyrke en hobby;
    • ha tid til å dyrke vennskapet

forgude

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2

Betydning og bruk

beundre blindt;
Eksempel
  • de forguder den ungen

Nynorskordboka 8 oppslagsord

tilbe, tilbede

tilbeda

verb
kløyvd infinitiv: tilbeda

Opphav

etter tysk anbeten

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
    Døme
    • tilbe heilage steinar;
    • dei takka og tilbad Gud
  2. i overført tyding: sjå veldig opp til;
    vere svært forelska i
    Døme
    • tilbe ei kvinne

tilbeding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe
Døme
  • tilbeding av Gud;
  • han tok til å bli lei av tilbedinga hennar

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen

undergjerar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer under (1
Døme
  • tilbe nokon som ein stor undergjerar

gudsdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i ein monoteistisk religion);
til skilnad frå gudedyrking

keisarkult, keisarkultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tilbe keisaren som ein gud
Døme
  • den romerske keisarkulten

avgud

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk afgot; eller gammalengelsk afgod

Tyding og bruk

  1. falsk, heiden gud
    Døme
    • tilbe avgudar
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein held overlag eller for mykje av
    Døme
    • pengane er avguden hans