Bokmålsordboka
dyrkelse
substantiv hankjønn
dyrking 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dyrkelse | dyrkelsen | dyrkelser | dyrkelsene |
| en dyrking | dyrkingen | dyrkinger | dyrkingene | |
| hunkjønn | ei/en dyrking | dyrkinga | ||
Betydning og bruk
det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig
- brukt som etterledd i ord som
- avgudsdyrkelse
- helgendyrkelse