Bokmålsordboka
gudedyrkelse
substantiv hankjønn
gudedyrking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gudedyrkelse | gudedyrkelsen | gudedyrkelser | gudedyrkelsene |
| en gudedyrking | gudedyrkingen | gudedyrkinger | gudedyrkingene | |
| hunkjønn | ei/en gudedyrking | gudedyrkinga | ||
Betydning og bruk
dyrkelse av én eller flere guder, for eksempel gudene i norrøn mytologi;
til forskjell fra gudsdyrkelse
Eksempel
- de gamle romernes gudedyrkelse