Artikkelside

Bokmålsordboka

beundre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å beundrebeundrerbeundrahar beundrabeundr!beundre!
beundrethar beundret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
beundra + substantivbeundra + substantivden/det beundra + substantivbeundra + substantivbeundrende
beundret + substantivbeundret + substantivden/det beundrede + substantivbeundrede + substantiv
den/det beundrete + substantivbeundrete + substantiv

Uttale

beunˊdre

Opphav

fra tysk; jamfør undre (2

Betydning og bruk

  1. være imponert over;
    være betatt av
    Eksempel
    • beundre et kunstverk;
    • beundre utsikten;
    • jeg beundrer din tålmodighet
  2. se opp til;
    Eksempel
    • beundre noen på avstand
    • brukt som adjektiv
      • beundrende blikk