Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fagspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesiell måte å bruke språket på innenfor et fagområde, ofte med et teknisk ordforråd;

jamfør terminologi

Artikkelside

terminologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av terminus og -logi

Betydning og bruk

samling eller system av termer;
nomenklatur, fagspråk
Eksempel
- teknisk terminologi;
- medisinsk terminologi
lære om terminologi (1)
Eksempel
- drive forskning innen terminologi

Artikkelside

ordforråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

antall ord som fins i et språk, en dialekt, et fagspråk eller som en person bruker eller forstår

Eksempel

ordforrådet i norsk;
hun har et stort ordforråd

Faste uttrykk

aktivt ordforråd
ordene en bruker
ha et større passivt enn aktivt ordforråd;
utvide sitt aktive ordforråd
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker

Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synskrets, synsrand
Eksempel
- sola forsvant i horisonten;
- truende skyer samlet seg i horisonten;
- det er vid horisont her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
Eksempel
- utvide elevenes horisont
i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

ha en snever horisont
være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

Artikkelside

allmennspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

den delen av språket som de fleste i et språksamfunn bruker;

til forskjell fra fagspråk og særspråk

Artikkelside

divergens

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin; av divergere

Betydning og bruk

avvik eller forskjell mellom noe
Eksempel
- det er divergens i styret
i fagspråk, særlig i matematikk;
det å divergere (2)

Artikkelside

kunstspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunstferdig eller komplisert språkbruk
Eksempel
- de bruker et jålete og tilgjort kunstspråk
måte kunst (3) gir seg til uttrykk
Eksempel
- det impresjonistiske kunstspråket
fagspråk brukt til å snakke om kunst og kunstverk
konstruert språk
Eksempel
- esperanto er et kunstspråk

Artikkelside

fagterminologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

terminologi innenfor et fagområde;

fagspråk, faguttrykk

Eksempel

utvikle en norsk fagterminologi

Artikkelside

folkespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som vanlige folk bruker;

folkemål;

til forskjell fra bokspråk og fagspråk

Artikkelside

vakuumere

verb

Betydning og bruk

vakuumpakke;

i fagspråk: trekke ut fuktighet under lavt trykk

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

fagspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell måte å bruke språket på innanfor eit fagområde, ofte med eit teknisk ordtilfang;

jamfør terminologi (1)

Artikkelside

terminologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av terminus og -logi

Tyding og bruk

samling eller system av termar;
nomenklatur, fagspråk
Døme
- teknisk terminologi;
- arkeologisk terminologi
lære om terminologi (1)
Døme
- drive forsking i terminologi

Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
motsett blaut (1), fuktig (1), våt (1)
Døme
- klesvasken er tørr;
- vere tørr på føtene;
- skifte på seg tørre klede;
- tørr nysnø;
- tørr luft;
- vegen er tørr att etter regnet;
- det er tørt i skogen i sommar;
- bekken er tørr;
- tørre kaker;
- ha ein god og tørr kjellar
- brukt som adverb:
  maten må stå tørt
- brukt som substantiv:
  skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når;
som er på landjorda
Døme
- båten står tørr;
- kome på tørt land
om vêr og klima: utan nedbør
Døme
- ein tørr sommar;
- juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
- tørre og magre hender;
- tørr hud;
- tørt hår;
- vere tørr i halsen;
- tørr hoste
som har tørka inn
Døme
- tørt brød;
- tørr ved;
- ei tørr gran
om vin: som inneheld lite sukker;
sec;
jamfør halvtørr (2)
som ikkje drikk alkohol;
jamfør tørrlagd
Døme
- ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
- tørr stemme;
- tørr latter
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
- ete maten tørr
- brukt som substantiv:
  ete tørt
kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
Døme
- tørre sanninga;
- dette er dei tørre fakta;
- sagt med tørre ord;
- eit tørt svar;
- tørr humor
- brukt som adverb:
  svare tørt
keisam, uinteressant, uttrykkslaus
Døme
- eit tørt fagspråk;
- ei tørr framstilling;
- ein tørr førelesar

Faste uttrykk

gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde krutet tørt
vere budd på kamp
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre

Artikkelside

ordtilfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

ordforråd

Faste uttrykk

aktivt ordtilfang
orda ein bruker
passivt ordtilfang
ord ein skjønar, men ikkje bruker

Artikkelside

ordforråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd ord som finst i eit språk, ein dialekt, eit fagspråk eller som ein person bruker eller skjønar;

ordtilfang

Faste uttrykk

aktivt ordforråd
orda ein bruker
ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
utvide det aktive ordforrådet sitt
passivt ordforråd
ord ein skjønar, men ikkje bruker