Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sveiser 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har til yrke å sveise (2 metall
Artikkelside

sveiser 2

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig sveitser fordi sveitsere ble kalt til Norge som lærere i fjøsstell i 1850-årene

Betydning og bruk

Artikkelside

sveise 1

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Betydning og bruk

  1. kaste, slenge eller slå med en kraftig sving
  2. gå med svingende bevegelser
    Eksempel
    • han kom sveisende
Artikkelside

sveise 2

verb

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘få til å svette’

Betydning og bruk

  1. forbinde metallstykker ved smelting eller press ved høy temperatur
    Eksempel
    • jernplatene ble sveiset sammen
  2. forbinde vinyl, plast eller lignende ved smelting
    Eksempel
    • sveise golvbelegg

Faste uttrykk

  • sveise sammen
    knytte tett sammen;
    forene;
    jamfør sammensveiset
    • okkupasjonen sveiset folket sammen
Artikkelside

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Betydning og bruk

  1. sikkert og rutinert grep;
    skikk (1), orden;
    Eksempel
    • ha en egen sveis på sakene;
    • de har fått sveis på laget sitt
  2. måte å kjemme hår på;
    (kort) frisyre
    Eksempel
    • ha nykjemmet sveis
Artikkelside

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Betydning og bruk

sveiset skjøt
Eksempel
  • røret røk i sveisen
Artikkelside

fjøsrøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røkter
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

sveiser

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg sveitsar fordi sveitsarar kom til Noreg som lærarar i fjøsstell i 1850-åra

Tyding og bruk

Artikkelside

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
    Døme
    • sveise til nokon
  2. gå med svingande rørsler
    Døme
    • ho kom sveisande
Artikkelside

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
  2. binde saman plast, vinyl eller liknande ved smelting
    Døme
    • sveise golvbelegg

Faste uttrykk

  • sveise saman
    knyte tett saman;
    sameine
    • okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside

vernebrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brille som vernar auga mot skadar ved visse typar arbeid
Døme
  • bruk vernebriller når du sveiser!
Artikkelside

fjøsrøktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røktar
Artikkelside

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Tyding og bruk

skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
  • røyret rauk i sveisen
Artikkelside