Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
119 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opprinnelig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

  1. studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • et vitenskapelig studium;
    • være et studium verdt;
    • drive filologiske studier
  2. tidsrom eller forløp der en følger et eller flere studieprogram på høyskole eller universitet
    Eksempel
    • være ferdig med studiene ved universitetet;
    • være opptatt med studier;
    • ta opp igjen studiene sine
Artikkelside

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

studium av ett eller flere språks tilstand i en gitt periode eller på et bestemt tidspunkt uten hensyn til forhistorien;
til forskjell fra diakroni
Artikkelside

opptak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet;
    Eksempel
    • opptak av elever på en skole
  2. det å ta opp i seg;
    Eksempel
    • opptak av næringsstoffer i planter
  3. det å ta på seg noe, for eksempel lån;
    Eksempel
    • opptak av banklån
  4. innspilling eller registrering av lyd, bilder og lignende
    Eksempel
    • opptak av en film;
    • opptak fra et idrettsstevne

Faste uttrykk

  • gjøre opptak til
    ta initiativet til
    • han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. forarbeid til (del av) kunstverk;
    utkast
    Eksempel
    • en studie til statuen
  2. mindre undersøkelse eller avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • en studie over lånord i norsk
  3. grundig og deltaljert framstilling
    Eksempel
    • filmen er en studie i vold
Artikkelside

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk og tysk; jamfør -logi

Betydning og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåter i håndverk, industri og lignende
  2. samling av tekniske hjelpemidler og vitenskapelige metoder en bruker for å oppnå bestemte mål
    Eksempel
    • moderne teknologi
  3. metoder og redskaper en tar i bruk i teknologi (2)
    Eksempel
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘studium, innlæring’

Betydning og bruk

jødisk skriftsamling som inneholder fortolkninger av Bibelen
Eksempel
  • sitere Talmud
Artikkelside

selvstudium, sjølstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

studium på egen hånd, uten veiledning fra andre
Artikkelside

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av for eksempel fengsel eller psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at beboerne ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak
Artikkelside

juridisk

adjektiv

Opphav

av latin juridicus

Betydning og bruk

som gjelder rettsvitenskapen eller rettsystemet;
Eksempel
  • et lengre juridisk studium;
  • søke juridisk hjelp;
  • framgangsmåten er ikke juridisk holdbar;
  • en juridisk bindende avtale

Faste uttrykk

  • juridisk person
    rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en institusjon med juridiske rettigheter og plikter, for eksempel en stat, en kommune, en stiftelse eller forening
Artikkelside

historie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine
Artikkelside

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

studium av tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie;
til skilnad frå diakroni
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid til (ein del av) eit kunstverk;
    utkast
    Døme
    • ein studie til statuen
  2. stutt vitskapleg undersøking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk
  3. grundig og detaljert framstilling
    Døme
    • filmen er ein studie i råskap
Artikkelside

studio

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå italiensk; same opphav som studium

Tyding og bruk

lokale som er innreidd og utstyrt til eit særskilt føremål
Artikkelside

teknologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og tysk; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om og studium av praktiske framgangsmåtar i handverk, industri og liknande
  2. samling av tekniske hjelpemiddel og vitskaplege metodar ein nyttar for å oppnå visse mål
    Døme
    • moderne teknologi
  3. metodar og reiskapar ein tek i bruk i teknologi (2)
    Døme
    • legane lærer seg å bruke den nye teknologien
Artikkelside

talmud

substantiv hankjønn

Opphav

frå hebraisk ‘studium, innlæring’

Tyding og bruk

jødisk skriftsamling som inneheld tolkingar av Bibelen
Døme
  • sitere Talmud
Artikkelside

sjølvstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

studium på eiga hand, utan rettleiing frå andre
Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside