Avansert søk

172 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

strøk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stryke, drag med pensel, bue eller lignende
    Eksempel
    • penselstrøk;
    • fiolinisten har et perfekt strøk;
    • oppstrøk, nedstrøk
    • lag med maling eller lignende
      • ha på to strøk med lakk
  2. vei, gate, trafikkert sted
    Eksempel
    • se en på strøket;
    • spasere på strøket
  3. Eksempel
    • i visse strøk av landet;
    • høyereliggende strøk;
    • dalstrøk, kyststrøk, fjellstrøk
    • bydel
      • kjenne alle i strøket;
      • Rådhusstrøket;
      • tettbygd strøk

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  4. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • strykenderaskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne

stryke på dør

Betydning og bruk

springe ut av huset;
Sjå: dør, , stryke
Eksempel
  • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord

grønn lunge

Betydning og bruk

grønne områder i et ellers tettbygd strøk;
Sjå: grønn

land og strand

Betydning og bruk

indre og ytre strøk;
mange steder;
hele landet;
Eksempel
  • dra land og strand rundt

utrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et utrivelig strøk av byen

urbanisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre (mer) kultivert
  2. gjøre bymessig
    Eksempel
    • adj i pf pt: urbaniserte miljøer, strøk

strekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av strekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eie svære strekninger;
    • fjellstrekning, skogstrekning
  2. veistykke
    Eksempel
    • kjøre en lang strekning

bymessig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanlig i eller typisk for en by
Eksempel
  • i bymessige strøk

bebo

verb

Uttale

beboˊ

Betydning og bruk

bo i (en bolig);
bo på (et sted);
jamfør be- (1)
Eksempel
  • bebo en leilighet;
  • bli pålagt å bebo eiendommen;
  • de som bebor småstedene langs kysten
  • brukt som adjektiv:
    • bebodde strøk;
    • huset ser bebodd ut

Nynorskordboka 87 oppslagsord

strøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som strok

Tyding og bruk

  1. strok (1, 2 og 5)
  2. trafikkert stad;
    Døme
    • sjå ein på strøket;
    • spasere på strøket
    • bydel
      • kjenne alle i strøket

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta;
    Døme
    • fangtak;
    • ta tak i noko;
    • få godt tak
    • i overført tyding:
      • mistak;
      • overtak
  2. (kraftig) rørsle med hand eller fot
    Døme
    • symjetak;
    • spadetak;
    • åretak
  3. Døme
    • basketak;
    • brytetak;
    • ryggtak;
    • ta eit tak med nokon
    • (på)røyning
      • krafttak;
      • skippertak
    • ri (1
      • sjukdomen kjem i harde tak
    • i overført tyding: merg, styrke (1
      • det er ikkje tak i han
  4. Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • ho har eit tak på meg
  5. bolk, avdeling, etappe, (kort) stund, rykk
    Døme
    • eit heilt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • i eitt takutan stans
  6. del av reiskap som ein held i
    Døme
    • handtak
  7. stad der ein tek ut noko
    Døme
    • høytak;
    • sandtak

Faste uttrykk

  • få taket på
    meistre, greie noko(n)
  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til

polardag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola er over horisonten både dag og natt;
til skilnad frå polarnatt

polarfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grenseområde mellom kald luft frå polarstrøka og varmare luft frå sørlegare strøk

sherpa

substantiv hankjønn

Uttale

sjærˊpa

Opphav

frå tibetansk, opphavleg ‘austmann’

Tyding og bruk

person av eit tibetansktalande folk i det nordaustlege Nepal og tilgrensande strøk i India, ofte med som følgje i klatreekspedisjonar (særleg i Himalaya)

bush

substantiv hankjønn

Uttale

busj

Opphav

frå engelsk; same opphav som busk

Tyding og bruk

  1. (tropisk) landområde med krattskog
    Døme
    • den afrikanske bushen
  2. plass som ligg langt frå sentrale strøk
    Døme
    • etablere arbeidsplassar langt ute i bushen

boreal

adjektiv

Uttale

boreaˊl

Opphav

gjennom latin; frå gresk Boreas ‘nordavinden’

Tyding og bruk

som høyrer til, gjeld nordlege, men ikkje arktiske strøk;
særleg om arter som på grunn av Golfstraumen finst lenger nord enn vanleg
Døme
  • boreal regnskog;
  • boreale planter og dyr

Faste uttrykk

  • boreal tid
    tørr og varm periode rett etter istida

granattre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

6–8 m høgt, tornete frukttre i sørlegare strøk med glatte blad, raude blomar og raudleg, velsmakande frukt;
Punica granatum

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
    Døme
    • gje golvet to strøk lakk
  2. (raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
  3. ekte eller imitert lêr med blank overflate

Faste uttrykk

  • riper i lakken
    skade på omdømet

nordlys, nordljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skiftande, blakrande lys som visest på himmelen i nordlege strøk når det er mørkt;
aurora borealis;
jamfør sørlys